Klekkeriet: - Lærekurven er bratt!

Forretningsmuligheten arten Seriola Rivoliana gir oss er utrolig spennende i seg selv. De lovende resultatene som Nortuna har oppnådd i høst har gitt betydelig optimisme både hos ansatte, ledelse og blant selskapets aksjonærer. Allikevel er det stadig mye å lære og ikke alt går alltid som planlagt.

- En skal på generell basis ha respekt for kompleksiteten rundt å utvikle oppdrett av nye marine fiskearter. Vi vil ganske sikkert møte utfordringer frem til metodene for oppdrett av Seriola Rivoliana er ferdigutviklet og demonstrert gjennom flere produksjonssykluser. Vi må innse at dette løpet vil være en mer krevende oppgave enn de raske resultatene fra i høst kanskje kan bære preg av.

Jan Magne Gilje er tydelig på at det som har skjedd i høst med Seriola er helt ekstraordinært. Og at det å mestre en ny art innen havbruksnæringen er langt i fra er noe man gjør “over natta” .

- At våre ansatte har klart å drive frem denne nye krevende marine arten (Seriola Rivoliana, red. anm.) på rekordtid skyldes den kompetanse og erfaring som vi har opparbeidet oss gjennom utviklingen av metodene for Bluefin-oppdrett. Vi har hele tiden vært optimistiske til at kompetansen rundt Bluefin-oppdrett vil gjøre Nortuna i stand til å drive oppdratt av mange andre spennende varmekjære arter i fremtiden. Nå er vi i ferd med å demonstrere dette potensialet. -Og det på rekordtid. Dette er gøy, men vi er ydmyke for at alle utfordringer nok ikke er løst denne første høsten og vinteren. Og uønskede hendelser gir grunnlag for ny læring, og er en del av hverdagen når man jobber med biologi. Slik har det vært i sommer og høst også.

Og hva er status med Seriola Rivoliana pr. i dag?

- Vi er i en periode hvor vi tester ut ulike fóringsprogrammer for den første larvefasen til seriola’en. Vi snakker sånn omtrentlig om perioden fra 1 til 20 dager etter klekking. Utgangspunktet er protokollene vi har utviklet for Bluefin. Og formålet med det pågående testprogrammet er å finne den beste “oppskriften” for videre yngelproduksjon av Seriola på så kort tid som mulig.

Stamfisk av Seriola Rivoliana står i kar på klekkeriet

Testprogrammer vi kjørte tidligere i høst gikk bra, og så har vi gjort andre tester i det siste som ikke har gått like bra. Det er endel av utviklingen og læringen.

- Forsøkene vi har kjørt fra larvestadiget den siste måneden har tydelig demonstrert hvorfor denne arten vurderes som krevende. I denne perioden har overlevelsen i det første stadiet vært relativt lav målt opp mot våre ambisjoner.

Til forskjell fra Bluefin gyter Seriola store deler av året på Cabo Verde. Det gir noen åpenbare fordeler.

- Stamfisken gyter fremdeles. Og vi har startet opp nye “generasjoner” i klekkeriet den siste uken. Fremover vil vi vende tilbake til metodene vi benyttet med stort hell tidligere i høst. Planen er å videreutvikle disse metodene ytterligere. Vi har tro på at det gir oss et godt antall yngel til sjø i både januar, februar og kanskje til og med mars.

Pr. i dag står det 10 000 Seriola Rivoliana i sjømerdene. Det eldste “ilegget” hadde 5. desember en snittvekt på 440 gram. “Ilegg” nr. 2 har nådd 290 gram, mens det yngste “ilegget” har nådd 100 gram. I tillegg til yngste larvene nevnt over har vi endel yngel i klekkeriet som nærmer seg utsett til sjø. 

- Vi håper og tror vi skal nå den planlagte produksjonsmengden på 40 000 Seriola i merder i løpet av gyteperioden til stamfisken. Det som har skjedd så langt er oppløftende. Og ikke minst gir det Nortuna flere “ben å stå på”.

Uforutsette utfordringer må planlegges!

Overskriften er på en måte selvmotsigende. Uforutsette hendelser har jo det i seg å nettopp være vanskelig å forutse. Men det er en luksus man ikke kan unne seg når man driver oppdrett på Cabo Verde.

- I forrige uke hadde vi et nesten-uhell i klekkeriet. En liten, men driftskritisk pumpe takket for seg. Heldigvis hadde vi reservedeler på lager, og dyktige ansatte sammen med lokale ressurser løste utfordringen før den ble et problem for fisken i anlegget. 

Det illustrerer godt at selv om det er åpenbare gode grunner til å drive oppdrett på Cabo Verde, er det like åpenbare utfordringer med dette. Logistikk er den mest åpenbare, selv om vi i stadig bedre grad klarer å tilpasse oss disse utfordringene.

- Dette viser hvor viktig det er å ha kontroll på delelager, da det er svært lite av de mange spesialkomponentene i anlegget som man finner lokalt. Vi må forsøke å forutse de utfordringer som kan oppstå, planlegge godt og sikre at vi har det vi trenger av reservedeler når vi trenger dem. Det å profesjonalisere driften og bygge gode vedlikeholdsprogrammer er avgjørende for å ta ned risiko. Det er lagt opp til en ytterligere styrking av reservedelslageret i Budsjettet for 2024. Dette vil hjelpe oss å ta ned risikoen for driftsstans ytterligere. Vi blir stadig bedre på alle driftens områder.

"Klekkerigjengen" på felles utflukt til sjøanlegget tidligere i høst.